Norwegian Community
Hvordan startet kryptovaluta?
​Ideen med å overføre verdier over nettet er nok like gammel som internettet i seg selv.
De første prosjektene for digitale penger kom på 80-tallet, mest kjent er DigiCash.
En rekke individer kunne se fremtiden i denne type penger, men problemer med bla myndighetene
førte til at DigiCash gikk konkurs. Det skulle komme flere prosjekter, men de slo aldri riktig gjennom.
Den vi kjenner best til i dag, som brukes av millioner verden over er Paypal.
Paypal er ikke en kryptovaluta, men den gjør mye av det samme.
Overfører små og store verdier, verden over for et gebyr.
​
Cardano ønsker å bygge et felles system slik som Windows ble for datamaskinen.
Da vi fikk internettet, kunne den først tas i bruk da vi fikk internettleseren.
Etter dette kom skriftspråk som Javascrips og man kunne bygge
nåtidens selskaper som Facebook, Ebay og Amazon.
​
Kryptomiljøet mangler disse plattformene og programmeringsverktøyene.
Cardano jobber med disse utfordringene og mener de
skal kunne løse dem innen få år.
Blokkjedens regnskapsprotokoll
​
Forestill deg at Bob betaler Alice 100 kr. Transaksjonen lagres i en kontrakt, en såkalt ledger. Denne protokollen kopieres opp 10 ganger og sendes ut til 10 forskjellige bankbokser i Norge. Dersom feks to av disse bankboksene hackes og protokollen forfalskes, vil det være enkelt å spotte hvilke to som ikke stemmer når alle 10 sammenlignes. Vi ser at to av kontraktene ikke stemmer overens med de andre og disse fjernes fra systemet og to nye korrekte kopier opprettes.
På denne måten må man hacke 6 av bankboksene for å kunne påvirke protokollen. I motsetning til 10 protokoller i ti bankbokser i Norge, er protokollen i en blokkjede fordelt på tusenvis av maskiner rundt om i hele verden. Ettersom nye betalinger gjøres, oppdateres protokollene umiddelbart og sammenlignes kontinuerlig. På denne måten er det umulig å øyeblikkelig hacke over 51% for å kunne påvirke den såkalte ledger.
​​​​
Bitcoin Generasjon 1
​
​Januar 2009 slapp en ukjent programmerer med kallenavn Satoshi Nakamoto ut en kode.
Koden er i dag Bitcoin. Bitcoin koden eies ikke av noen og er ikke lagret på noen server.
Hvordan er det mulig?
​
Gjennom en teknologi som er spådd til å være et av århundrets største
teknologiske fremskritt, nemlig blokkjedeteknologi.
​
Bitcoins kode er låst og kan ikke stoppes eller endres. ¨Code is law¨ heter det.
Den kan altså ikke påvirkes av noen myndigheter.
​
Antall bitcoin i koden er max 21 000 000 btc (supply).
Hver og en bitcoin kan deles opp i desimaler hvor den minste er 0,00000001 btc.
Man behøver nemlig ikke kjøpe en hel bitcoin slik mange tror.
For å overføre 1 BTC fra en data til en annen kreves det datakraft som kalkulerer på en kryptografisk kode.
Når denne koden er funnet vil transaksjonen gjennomføres.
​
Det kreves at en tredje datamaskin stiller sin kraft til rådighet slik at transaksjonen gjennomføres.
Data 3, betales en liten andel BTC for sin jobb.
Denne andelen kommer fra bitcoins reservelager som enda ikke er i sirkulasjon.
​
Det tar altså mange år før alle bitcoins er delt ut som ¨lønn¨ til de maskinene som
velger å tilby sin datakraft til kalkulering, også kalt graving/mining.
​
Desto flere datamaskiner som velger å grave etter bitcoin, desto sikrere blir nettverket.
Protokollen over kjøp og salg holdes kontinuerlig oppdatert i alle datamaskinene som graver.
​
I dag er det millioner av datamaskiner i store dataparker som gjør jobben.
Den med mest kraft som kan løse den kryptografiske koden raskest, blir betalt.
​
Det mest negative med bitcoin er data og strømforbruket som kreves
under transaksjonene. En BTC er estimert til 8000.- nok.
​
Bitcoins økosystem er ikke bærekraftig da den har et strømforbruk på 250kWh per BTC.
Antall bitcoin i sirkulasjon er også for lite til en stor adopsjon.
Den minste andel bitcoin er per i dag for høy for småkjøp.
​
Utfordringer om hvem som han ansvar for oppdatering og vedlikehold av Bitcoin.
Hvem vil gjøre jobben, og hvordan skal de bli betalt?
Hvem bestemmer hva som skal gjøres og hvilken form for styreform
finnes de mellom eierne. Mange etiske spørsmål.
​
Muligheten for at bitcoin må bøye seg i støvet for smartere blokkjeder er stor.
Det er allikevel spådd at den vil nå opp mot 1 million dollar.
Time will show!
​
​
Hva skiller Paypal med Bitcoin?
​
Paypal er bakket opp av et firma som har fortjeneste på sin teknologi.
All bokføring og transaksjoner går gjennom deres servere.
De lagrer metadata, som er det samme som står på en kvittering dersom du kjøper en kaffe.
Hvem kjøper, hvem mottar, hva kjøpes , tid, dato osv. Det kalles metadata.
​
Bitcoin på den andre siden er desentralisert og opprettholdes av minere.
Prisen på bitcoin styres av hvor mye man er villig til å betale.
​
Supply og demand fra vanlige forbrukere som deg og meg.
Den kan ikke reguleres på andre måter.
​
En overføring fra en konto til en annen kan spores opp i blokkjeden.
Man finner kun antall BTC som er overført fra anonyme adresse 1 til anonyme adresse 2.
Det finnes ingen annen informasjon/metadata rundt en slik transaksjon.
​
Bitcoin kategoriserer som generasjon 1.
​
​
​​​Ethereum Generasjon 2
​
​Ethereum (ETH) er andre generasjons kryptovaluta.
Ethereum tok kryptovaluta et steg videre ved å innføre blant annet ¨smart contracts¨.
​Smarte kontrakter bringer metadata inn i transaksjonene.
Kryptografiske meldinger som kun kan sees av sender og mottaker, men uleselig i blokkjeden.
​
Ethereum laget et nytt kodespråk som forbrukere kunne bruke for
å bygge sine egne applikasjoner på.
​Det vil si at flere av de 1300+ valutaene der ute er bygget på Ethereums blokkjede.
Helt uavhengig av Bitcoins blokkjede.
​
Da kode er lov, har Ethereum og Bitcoin vært gjennom flere såkalte
hard forks, som er en oppdatering eller endring av koden.
​Disse forbedringene fører ofte til at kjeden splittes og det startes en
ny blokkjede, ofte under samme navn.
​I dag har vi Ethereum classic og Bitcoin cash som er mest kjent.
​​
​En god blokkjede må ha en form for kommunikasjon mellom andre blokkjeder.
Da Bitcoin regnes som døv, blind og stum er den ingen god fremtidig plattform.
​Utfordringene for fremtiden er å lage en plattform med verktøy som tillater
en form for kommunikasjon mellom alle krypto-systemene.
​
​Den må bygges smartere slik at den har bedre, energiforbrukt,
transaksjonhastighet, sikkerhet, skaleringmuligheter og kommunikasjon.
​Den skal kunne forbedres med tiden og den må ha en skattekammer med midler for
kontinuerlig utviklingen.
Den må også kunne tilby myndigheter en form for regulering.
​
​​​​
Cardano - Generasjon 3
​
​Cardano er tredje generasjons kyptovaluta og jobber med å overkomme alle
disse utfordringene miljøet har hatt til nå og vil få i fremtiden.
​
De har et av verdens største team av forskere bak seg.
Mange research-centre og samarbeidspartnere.
​
Det er den eneste godkjente kryptografiske sikkerhetsprotokoll
som er vist fram under et av verdens største krypto-konferanse.
​
Veien er lang, utfordringene vil stå i kø og kun de som tenker smart
vil overleve!
​
​